Det var engang en liten, skinnende og pen parfymboks. Men det var ingen vanlig boks; den var spesiell! Den var fylt med en søt lukt som gjorde at alle rundt omkring følte seg glade og oppmuntret. Magisk fordi denne parfymboksen gjør livet ikke dårlig. “Laget av Huiyu Packaging, den ledende leverandøren av parfymbokser i butikken. Alle ønsket én! Men så en avgjørende dag ble parfymen i boksen brukt opp og den ble igjen tom og ensom.
Boksen, nå tom for parfymen, hvilede stille på et bord. Ingen ønsket lenger å bruke den, så den følte seg trist og glemt. Den tomme parfymboksen lengtet etter de gode dagene da den ble holdt av noen mens den fylte dem med den vakre duften. Den undret hva som ville skje med den nå da den var tom. Ville den bli kastet unna? Ville den bli glemt for alltid? Disse tankene gjorde den tomme boksen enda tristiere.
En dag gikk en liten jente inn i rommet og så på den tomme parfymflasken på bordet. Da hun tok den opp, lysnet øynene hennes av oppsiktslighet. Hun elsket hvordan flasken ser ut – den var skinnende og pen! Den unge jenta hevet den tomme parfymflasken mot lyset, forbavset over hvordan den skinte. Hun sa at det var den vakreste flasken hun noen gang hadde sett. Likevel ønsket hun ikke at objektet skulle forlate familien og tok det med hjem med planen om å sette den på sitt eget bord.
Nå var den tomme parfumeskiven en dekorasjon med et nytt liv. Pigen satte den forsiktig på bordet sitt ved siden av de andre spesielle tingene hun elsket. Blant disse skattene var det noen av lekene hennes og bilder. Så når en beundrer kom forbi og merket seg den tomme parfumeskiven, følte den seg spesiell, fortsatt duftende og elsket. Når piken smilte til den tomme skiven, gjorde hun at den tomme skiven smilte inni.
En dag kom pigens mor inn i rommet og så parfumeskiven stå tom på datterens bord. Hun smilte da minner oversvømte henne. Det var akkurat som de hun pleide å bruke da hun var yngre. Det mindet henne om store tider, spesielle anledninger og lykkelige øyeblikk. Så fylte moren den tomme parfumeskiven med sin egen favorittparfume. Hun innkjente at hun hadde blitt satt i de samme skoene som hun bar, håpet at datteren hendes ville føle den samme glede og fornøyelse hun opplevde mange år tidligere.
Det tomme parfumesprettet fant en ny formål med litt hjelp fra moren. Den lille jenta var overlykkelig! Det var fylt igjen med en søt duftende parfume. Hun likte å ha sitt eget parfumesprett som hun kunne bruke. Før hun gikk til skolen hver dag, sprengde hun litt parfume på hendene og bak ørene. Ifølge henne, motiverte det henne og forsterket selvtroen hennes. Reisen for det tomme parfumesprettet var kommet i sirkel – fra å ha spredd glede med en pen duft, til å bli beundret som en dekorasjon, nå introduserte det en viktig del av parfumegleden til en ny generasjon.